PFAS er en stor gruppe sterkt fluorerte, syntetisk produserte stoffer som er svært vanskelige å nedbryte og derfor langlivede i miljøet. PFAS kalles derfor noen ganger evige kjemikalier, og disse finnes i en rekke produkter og har blitt gjenstand for intens debatt i Sverige. Blant annet etter å ha forurenset drikkevann via brannskum i Blekinge, men også etter nylig oppdagede forurensninger i fiskevannet i Boden. Og senest i gjennomgangen av kosmetikkindustrien som Aftonbladet fremhevet.
PFAS brukes primært for sine vannavvisende egenskaper, i produkter som brannslukningsskum, vannavvisende klær og stekepanner. Dessverre brukes PFAS også i kosmetikkprodukter for å få dem til å vare lenger og forbedre vannmotstanden. De finnes i vanntett maskara og foundation, men også i en rekke andre produkter som ansiktskremer, ansiktsmasker, eyeliners, hårolje, barberskum, pudder, serum og øyenskygger. Men fordelene kommer med en skjult kostnad.
PFAS kan forstyrre kroppens hormonsystem, noe som kan føre til diverse helseproblemer. Eksponering for PFAS har vist seg å påvirke skjoldbruskkjertelfunksjonen, reproduksjonen vår og øke risikoen for visse kreftformer. Disse effektene kan oppstå selv ved lave eksponeringsnivåer, noe som er vanlig ved daglig bruk av kosmetikk.
Miljøpåvirkningen av PFAS er like alvorlig. Disse langtidsvirkende kjemikaliene brytes ikke ned naturlig og akkumuleres derfor i vann, jord og levende organismer. Denne akkumuleringen kan ha omfattende effekter på økosystemer og påvirke menneskers helse gjennom forurenset vann og mat i svært lang tid.
I desember 2023 ble det kommunale vannverket i Ronneby endelig beordret av Høyesterett, etter en lang rettsprosess, til å betale erstatning til ofre som hadde fått i seg PFAS via drikkevannet i kommunen. Et relevant spørsmål er hvilket ansvar selskapene som i dag og tidligere har brukt PFAS i produktene sine har, til tross for kunnskapen om at disse stoffene er helsefarlige?
Så tidlig som på 1960-tallet viste dyrestudier utført av 3M og DuPont at PFAS-kjemikalier utgjorde helserisikoer. Ved midten av 1970-tallet visste 3M at PFAS akkumulerte seg i blodet til amerikanere. På 1980-tallet koblet både 3M og DuPont PFAS til kreft og fant forhøyede kreftrater blant sine egne arbeidere.
Nå har den europeiske bransjeorganisasjonen Cosmetics Europe (CE), og også den svenske KoHF (Cosmetics and Hygiene Companies' Industry Association), anbefalt at produsenter av kosmetiske produkter bør fase ut og ikke markedsføre kosmetiske produkter som inneholder bevisst tilsatt PFAS senest 31. desember 2025 (1).
Men de finnes fortsatt i mange produkter. I gjennomgangen som Aftonbladet gjorde i november 2023, skrives det at forskerne fant flest produkter med PFAS i ingredienslisten i produkter fra den franske L'Oréal-gruppen. I et e-postsvar til avisen oppgir de at de sluttet å bruke PFAS i 2020, men til tross for dette er det fortsatt mange produkter i salg der PFAS-stoffer er oppført blant ingrediensene.
Selskapet opplyser også at det er vanskelig å si hvor lenge disse produktene vil forbli på markedet for salg. Dette er et annet aspekt og en ulempe ved den tradisjonelle hudpleieindustrien som vi ønsker å fremheve, hvor store volumer kan produseres ettersom produktenes holdbarhet ofte er flere år. Les artikkelen i Aftonbladet her.
Hvordan kan stoffer som allerede på 1960-tallet ble sett å forårsake negative helseeffekter hos mennesker, fortsatt være lovlige å bruke? Dette er spørsmål vi sliter med. Vi har til og med kunder som kontakter oss og spør om vi har PFAS i produktene våre. Nei, er det enkle svaret, vi ville aldri brukt disse stoffene i formuleringene våre.
Det store spørsmålet er hvordan vi, med den kunnskapen vi har i dag, kan vente til slutten av 2025 med å regulere bruken av PFAS og fortsette å bruke det i produktene våre?
Dette føles ikke bare utdatert, men også direkte uansvarlig. Hva synes du?