Selv om vi i denne artikkelen skal fokusere på prebiotika, ønsker vi å starte med å forklare hva det generelle begrepet «biotika» står for. Definisjonen av «biotika» inkluderer prebiotika, probiotika og postbiotika, som alle brukes til å berike og balansere mikrobiomet vårt. Det er viktig å huske at hudhelsen vår ikke bare påvirkes av hva vi påfører huden, men også hvilken type mat vi spiser, noe som vil bli diskutert mer detaljert i denne artikkelen.
Prebiotika er en gruppe næringsstoffer som fungerer som mat for våre gunstige bakterier i tarmen og huden. De vanligste prebiotikaene er karbohydrater, som kan ha forskjellige former, som sukkerarter, fiber og stivelse.
Tidligere studier har vist at prebiotika har flere fordeler for mage-tarmhelsen vår, og det er rapportert at de har en positiv innvirkning på andre organer, som immunforsvaret og sentralnervesystemet.
Prebiotisk behandling har også vist seg å ha stort potensial i behandlingen av ulike hudsykdommer, som atopisk dermatitt, eksem, dermatitt og akne. For å illustrere dette gjennomførte forskerne Foolad og Armstrong en studie der spedbarn fikk en morsmelkerstatning bestående av 90 % GOS (galakto-oligosakkarider) og 10 % langkjedede FOS (fruktooligosakkarider).
Forskningsresultatene viste redusert forekomst av atopisk eksem hos barn fra risikogruppen. I en lignende studie utført av forskeren Bunselmeyer i 2006, ble det oppdaget en sammenheng mellom prebiotika og økningen i bifidobakterier, noe som påvirker alvorlighetsgraden av atopisk eksem.
Det finnes også vitenskapelige bevis for at prebiotika har en positiv innvirkning på hudhelsen vår, for eksempel ved å holde på fuktigheten. Dette gjenspeiles i et eksperiment utviklet av Kano og teamet hans, der 40 kvinnelige frivillige fikk enten en flaske med probiotisk og prebiotisk melk eller ikke-fermentert melk som ikke inneholdt verken probiotika eller prebiotika. Studien viste at hydreringen i det ytterste hudens lag (stratum corneum) hos kontrollgruppedeltakerne var betydelig lavere (p = 0,031) sammenlignet med den aktive gruppen. Videre indikerer forskerne Ghazzewi og Tester at prebiotika har en positiv innvirkning på huden, ettersom de balanserer immunforsvaret og har vist lovende resultater i behandlingen av atopiske sykdommer.
Så hvordan kan vi få i oss prebiotika? Den gode nyheten er at denne spesifikke gruppen probiotika finnes i både matvarer og hudpleieprodukter.
La oss starte med mat! Prebiotika finnes i diverse matvarer, som løk, hvitløk, jordskokk, asparges, sukkerroer, umodne bananer, havregrøt, kalde poteter, mais, hvete, honning, bygg, tomater, rug, soyabønner, tang og mikroalger.
De vanligste prebiotikaene i hudpleieprodukter er inulin, glukomannan, oligosakkarider, xylitol og rhamnose. Disse ingrediensene hjelper huden med å opprettholde balanse og optimal mikrobiomhelse.
Det prebiotiske elementet som finnes i Skinomes produkter er Alpha Glucan Oligosaccharide, som stimulerer veksten av gunstige bakterier på huden og forhindrer uønskede mikroorganismer. Det stimulerer også hudens forsvar og fukter huden. Du finner denne ingrediensen i produktene våre:
Konsentrat som reduserer aldringstegn og gir huden elastisitet.
Pleiende og barrierestyrkende bodylotion .
Pleiende og mykgjørende håndkrem .
Fuktighetsgivende og nærende solbeskyttelse for ansikt og kropp.
Al-Ghazzewi, FH, og Tester, RF (2014). Virkningen av prebiotika og probiotika på hudens helse. Gunstige mikrober, 5(2), 99–107. https://doi.org/10.3920/BM2013.0040.
Bockmühl D, Jasoy C, Nieveler S, Scholtyssek R, Wadle A, Waldmann-Laue M. Prebiotisk kosmetikk: et alternativ til antibakterielle produkter. IFSSC Mag 2006;9:1–5.
Bunselmeyer B. (2006). Probiotika og Präbiotika zur Prävention und Therapie des atopischen Ekzems [Probiotika og prebiotika for forebygging og behandling av atopisk eksem]. Der Hautarzt; Zeitschrift fur Dermatology, Venerologie, und verwandte Gebiete, 57(9), 785–791. https://doi.org/10.1007/s00105-005-1034-2.
Dall'Oglio, F., Milani, M., og Micali, G. (2018). Effekter av oralt tilskudd med FOS- og GOS-prebiotika hos kvinner med voksen akne: «SO Sweet»-studien: en proof-of-concept pilotstudie. Clinical, cosmetic and investigational dermatology, 11, 445–449. https://doi.org/10.2147/CCID.S179627.
Davani-Davari D, Negahdaripour M, Karimzadeh I, et al. Prebiotika: Definisjon, typer, kilder, mekanismer og kliniske anvendelser. Foods. 2019;8(3):92. Publisert 9. mars 2019. doi:10.3390/foods8030092.
Foolad N, Armstrong AW. Prebiotika og probiotika: forebygging og reduksjon av alvorlighetsgraden av atopisk dermatitt hos barn. Beneficial Microbes. 2014;5(2):151–60. Epub 2014/01/28.
Gillbro Johanna. Den skandinaviske hudpleiebibelen. 2020. Scribe Publications. ISBN: 9781912854943.
Holland KT, Bojar RA. Kosmetikk. Hva er deres innflytelse på hudens mikroflora? Am J Clin Dermatol 2002;3:445–9.
Kano M, Masauoka N, Kaga C, Sugimoto S, Iizuka R, Manabe K, Sone T, Oeda K, Nonaka C, Miazaki K, Ishikawa F (2013) Konsekutivt inntak av fermentert melk som inneholder Bifidobacterium breve stamme yakult og galacto-oligos hudtilstand hos sunne kvinner. Biosci Microbiota Food Health 32:33–39.
Maguire, M., og Maguire, G. (2017). Mikrobiotas rolle, og probiotika og prebiotika i hudens helse. Archives of dermatological research, 309(6), 411–421. https://doi.org/10.1007/s00403-017-1750-3.
Ouwehand, Arthur & Tiihonen, Kirsti & Lahtinen, Sampo. (2010). Potensialet til probiotika og prebiotika for hudhelse. 10.1007/978-3-540-89656-2_77. Sider: 1300.
