Velg en solkrem som beskytter mot både UVA- og UVB-stråling og har høy til svært høy beskyttelse, dvs. SPF 30–50+. Solkremer som også gir god beskyttelse mot UVA-stråling har et UVA-symbol (bokstavene UVA i en rund ring) på emballasjen. I tillegg anbefaler vi å velge en fotostabil solkrem, som betyr at den ikke mister effekten når du er i solen.

Gjør huden din en tjeneste ved å velge et produkt som ikke inneholder parfyme. Mange parfymer er allergifremkallende stoffer, og effektene deres kan forsterkes når de utsettes for direkte sollys.

For å få riktig beskyttelse mot solens skadelige UV-stråler, er det lurt å følge med på UV-indeksen i ditt område – avhengig av hvilket nivå den er, kan du velge en høyere eller lavere solbeskyttelse. UV-indeksen er en internasjonal standard som brukes til å måle hvor intense (dvs. skadelige) UV-stråler er på et gitt sted og på et bestemt tidspunkt. Bildet nedenfor viser hvordan UV-indeksen vanligvis er i Sverige.

Bilde 1. Variasjonen i UV-indeksen med årstid, vær og tid på døgnet. Jo høyere indeksverdi, desto sterkere UV-stråling utsettes du for.

I sommersesongen er UV-indeksen i skandinaviske land vanligvis mellom 4–7 og om vinteren lavere enn 2. Ved lav UV-indeks (under 2) trenger du ikke å bruke solkrem, men ved en høyere UV-indeks (mellom 4–7) øker risikoen for negative effekter av stråling, og du må beskytte deg selv.

En generell anbefaling er å bruke høy til svært høy solbeskyttelse (SPF 30–50+) daglig hvis du er utendørs i sommermånedene (slutten av mars–oktober), fordi UV-indeksen er høyest i denne perioden.

For å få den beskyttelsen som loves på emballasjen, må du påføre solkremen i et jevnt og tykt lag, og også påføre den regelmessig, spesielt etter bading eller trening. Hvor ofte du trenger å gjøre dette, avhenger av hvor aktiv du er og hvor mye produktet smitter av, men som en generell regel er det lurt å påføre den annenhver time, og spesielt etter bading. Nedenfor finner du vår anbefaling om hvor mye du trenger å påføre for ansikt og kropp.

Kropp

For å være sikker på at du får den beskyttelsen som er angitt på emballasjen, er det viktig å påføre mer enn du vanligvis gjør. Så mye som 30–40 ml bør påføres kroppen for å få full beskyttelse. Og hvor mye er 30–40 ml? Det er omtrent den samme mengden krem ​​som får plass i din kuppeformede hånd.

Ansikt

Når det gjelder ansiktet, er det over 1–2 ml solkrem som påføres. De fleste av oss påfører for lite solkrem i ansiktet, så husk at du må påføre betydelig mer enn det som kan føles som nok for å få den beskyttende effekten. Så påfør det riktig, bedre for mye enn for lite!

Det som beskytter i en solkrem er forskjellige typer filtre som vanligvis deles inn i organiske (kjemiske) og mineralske (fysiske) filtre. Mange bruker organiske filtre fordi de gir et finere og bedre produkt å påføre, ettersom de ikke etterlater den hvite, litt klissete filmen på huden som produkter med høye nivåer av mineralfiltre kan etterlate.

Fra et hudperspektiv kan mineralfiltrene titandioksid og sinkoksid være å foretrekke fordi de ikke trenger inn i huden. Derfor er det mindre sannsynlig at kroppen reagerer på mineralfiltre. Det er blant annet den lave risikoen for allergier som gjør at mineralfiltre ofte brukes til barn og personer med sensitiv hud. Den kosmetiske effekten kan imidlertid oppfattes som bekymringsfull, da mineralfiltre kan etterlate en hvit hinne på huden.

De nye og mest moderne organiske filtrene består imidlertid av større molekyler som også har en svært lav tendens til å trenge inn i huden. For disse stoffene har man kombinert fordelene med organiske filtre og mineralfiltre, dvs. de gir et fint produkt å påføre samtidig som de er store nok til å holde seg på utsiden av huden vår. Vår mening er derfor at det beste solkremproduktet, som gir best beskyttelse og det beste produktet å påføre, er det som inneholder en kombinasjon av moderne organiske filtre og mineralfiltrene sinkoksid og titandioksid.

Blant de organiske filtrene mener vi at stoffene fra den eldre generasjonen bør unngås, de med mindre molekylstørrelse og som kan trenge inn i huden. Den eldre generasjonen filtre har en større tendens til å forårsake allergier og hudproblemer, og i noen tilfeller er det også målt nivåer av dem i urinen, noe som viser et opptak og hormonforstyrrende effekter. De har også i mange tilfeller vist seg å ha en negativ innvirkning på miljøet.

Vårt tips er også å velge solkremprodukter fra europeiske selskaper utviklet for det europeiske markedet, ettersom de oftere bruker nyere varianter av UV-filtre som er bedre fra et hud- og helseperspektiv. FDA, som regulerer bruken av UV-filtre i USA, har ennå ikke godkjent flere av de europeiske variantene, og amerikanske selskaper pleier derfor fortsatt å bruke de eldre filtrene.

Klær er den første forsvarslinjen mot solen. Hvordan påvirker ulike klesplagg hvor godt du er beskyttet? Her er noen grunnleggende regler:

Mørke klær:

Svart og marineblå absorberer mer UV-stråler enn lysere farger som hvitt og pastellfarger. For eksempel har en vanlig hvit bomulls-T-skjorte bare en solfaktor på omtrent 10.
Som en tommelfingerregel – jo sterkere skyggen er, desto bedre beskyttelse vil klærne gi.

Materiale:

Akkurat som fargen, kan materialet og teksturen på klærne dine påvirke hvor godt de beskytter deg mot UV-stråler. Syntetiske og halvsyntetiske fibre som polyester eller rayon er de beste valgene for solbeskyttelse, i likhet med tette, tunge, tettvevde stoffer som ull, denim eller kordfløyel. I den motsatte enden av spekteret finner vi lette stoffer (som raffinert bomull), som har en tendens til å være tynnere og derfor slipper gjennom mer lys. Eksempler:

• Skjorte (denim) SPF 1700
• Bluse 100 % viskose: SPF: 15
• 100 % bomulls-T-skjorte: SPF 10

Størrelse:

Det er ganske åpenbart at jo mer hud du dekker, desto bedre beskyttet er du. Det kan være lett å glemme at det samme gjelder for hatter! De beste hattene for solbeskyttelse har en bred brem (7,5 cm eller mer). Ikke glem å bruke solbriller, og helst bruk et par solide solbriller med brede linser som dekker øynene, øyelokkene og så mye av området rundt som mulig.

Løs passform:

En løstsittende skjorte gir bedre solfaktor enn en tettsittende.