Solstrålene består av lys med ulikt energiinnhold, inkludert skadelige ultrafiolette (UV) stråler. UV-stråling er usynlig for det menneskelige øyet og er delt inn i forskjellige bølgelengdeområder – UVA, UVB og UVC. UVC-strålene er de mest energiske, men filtreres fullstendig ut av jordens beskyttende ozonlag og når derfor ikke ned til oss på jordoverflaten.

Solens UVB-stråling filtreres også ut i større grad, men det som når den kan trenge inn i det ytterste hudlaget hvor det stimulerer melanocyttene til å produsere mer pigment. Dessverre kan de også forårsake DNA-skade og hudkreft som malignt melanom. Solens UVA-stråling filtreres ikke ut og trenger enda dypere inn i hudlagene, noe som fører til en akselerasjon av hudens aldring og forårsaker fine linjer, rynker og også utvidede og synlige blodårer.

UV-indeksen er en internasjonal standard som brukes til å måle hvor intense – og dermed skadelige – solens UV-stråler er. Jo høyere UV-indeksverdi, desto sterkere UV-stråling utsettes du for.

Ved å bruke verdien kan vi sammenligne hvor intense UV-strålene er på forskjellige steder og tider på dagen eller året, men også bestemme når vi trenger å beskytte oss. En illustrasjon av UV-indeksen i figur 1 viser hvordan UV-indeksen normalt varierer i Sverige.

I skandinaviske land ligger UV-indeksen vanligvis mellom 4–7 i sommersesongen og mellom 0–2 om vinteren. Ved lav UV-indeks (under 2) trenger man vanligvis ikke å bruke solkrem, men ved høyere UV-indeks (>2) er det viktig å beskytte seg, da det øker risikoen for solens negative effekter.

Figur 1. En illustrasjon av hvordan UV-indeksen normalt varierer i Sverige.

Solkremer gir god beskyttelse mot solens skadelige UV-stråler. Solfaktoren (SPF) på produktet beskriver primært produktets beskyttelse mot solens UVB-stråling, med en høyere SPF som gir bedre beskyttelse.

Den høyeste solfaktoren du kan se på et solkremprodukt i Europa er SPF 50+, noe som betyr at produktet gir svært høy beskyttelse. Det er også viktig at produktet gir god UVA-beskyttelse. Produkter merket med et UVA-symbol (bokstavene UVA omgitt av en ring) viser at produktet gir tilstrekkelig og svært god beskyttelse mot solens UVA-stråler.

Vi anbefaler å bruke solkremer med SPF 30 eller høyere for å sikre tilstrekkelig beskyttelse.

Solkremprodukter inneholder aktive ingredienser som kalles UV-filtre. Disse ingrediensene beskytter huden ved å absorbere og reflektere solens UV-stråler, noe som reduserer mengden skadelig UV-stråling som trenger inn i huden.

For å oppnå effektiv, høy og balansert beskyttelse mot både UVA og UVB, må man bruke en kombinasjon av forskjellige UV-filtre. Produktet må også påføres i et jevnt og tykt lag for å gi god beskyttelse. Siden produktet kan slites av, er det også viktig å påføre solkremen på nytt med jevne mellomrom, spesielt etter svømming eller trening.

UV-filtre deles vanligvis inn i organiske (kjemiske) filtre og mineralfiltre (partikkelfiltre). Hovedforskjellen mellom de to formene er at organiske filtre er løselige i produktet, mens mineralfiltre forblir som partikler.

En annen forskjell er også hva de består av, organiske filtre er basert på karbon, mens mineralfiltre er, som ordet avslører, basert på mineralene sink eller titan. Noen nye og moderne organiske filtre er også partikler og kan derfor sees på som en variant av mineralfiltre eller partikkelfiltre, selv om de består av karbonforbindelser.

Ulike UV-filtre har forskjellige egenskaper og varierer både i effektivitet, om de beskytter mot UVA eller UVB, og i hvordan de påvirker huden, og det er derfor viktig å ta et nøye valg når man utvikler solkrem. Og selvfølgelig er det viktig å være forsiktig når man velger hvilken solkrem man skal bruke.

De fleste godkjente UV-filtrene som brukes i solkremer er organiske filtre. Dette er stoffer som er løselige i oljene eller vannet i produktet, og som hovedsakelig absorberer UV-stråler. Mange foretrekker produkter med organiske filtre fordi de ikke bidrar til en hvit hinne ved påføring og gir et mer behagelig produkt å bruke.

Jo høyere solfaktor, desto flere UV-filtre og høyere konsentrasjoner må brukes for å oppnå den tiltenkte effekten. De høyere konsentrasjonene betyr at produkter med høyere solfaktor ofte føles litt mer fete eller klissete å påføre enn produkter med lavere solfaktor.

Det finnes mange forskjellige organiske filtre som brukes, og de har litt forskjellige egenskaper. Dessverre kan noen organiske UV-filtre forårsake hudproblemer og har blitt koblet til hormonforstyrrende effekter, allergier eller ustabilitet. Hormonforstyrrende stoffer kan påvirke kroppens endokrine (hormonelle) system og risikere å påvirke utviklingen vår, immunforsvaret vårt eller kroppsfunksjonene våre. Hovedsakelig har forskjellige benzofenoner, kamfer, salicylat og cinnamatderivater blitt koblet til hormonforstyrrende effekter.

Det er flere grunner til at disse filtrene fortsatt brukes. De er fortsatt lovlig tillatt å bruke, selv i Europa, og de er ofte igjen i gamle produkter som ble utviklet da disse filtrene var de eneste tilgjengelige. De er billigere å kjøpe og enkle å bruke når man lager solkremprodukter, en produktgruppe som er vanskelig og dyr å utvikle. Nå som det finnes mer moderne og bedre UV-filtre, som ikke har disse egenskapene, mener vi at du bør velge disse, og at det er unødvendig å ta risikoen når det finnes bedre alternativer.

Noen organiske filtre er også paradoksalt nok følsomme for UV-lys. Dette betyr at de kan brytes ned i nærvær av sollys, noe som reduserer deres solbeskyttende egenskaper; de sies vanligvis å være fotostabile. Videre kan det i noen tilfeller dannes skadelige stoffer som kan forårsake allergier eller andre uønskede bivirkninger.

For en forbruker kan det være vanskelig å lese og forstå ingredienslisten og hvilke filtre som brukes i produktet fordi filtrene har komplekse navn. Vi anbefaler at du ser på ingredienslisten til produktet for å kunne ta et godt valg av produkt når det gjelder UV-filtre. I tabellen vår som vi lenker til lenger ned i artikkelen, finner du en oppsummering av alle UV-filtre som brukes i EU og våre anbefalinger.

En vanlig misforståelse er at mineralfiltre bare beskytter huden mot UV-lys ved å reflektere og spre UV-lyset. Dette er bare delvis sant; de reflekterer UV-lys, men en stor del absorberes på samme måte som organiske UV-filtre. Mye av refleksjonen skjer også i synlig lys, og det er derfor vi ser den (uønskede) hvite filmen på huden.

Sinkoksid og titandioksid er de to godkjente mineralfiltrene som ofte kombineres for å gi optimal UV-beskyttelse. Sinkoksid, sammen med titandioksid, gir svært god beskyttelse mot både UVB og UVA, og beskytter også mot lengre UVA-bølgelengder (340 til 400 nm). Både sink og titandioksid er fotostabile, noe som betyr at de ikke brytes ned av sollys og ikke reagerer med andre UV-filtre.

Mindre partikler, kalt nanopartikler, gir også bedre beskyttelse mot solens UV-stråler enn større partikler. En annen fordel med de mindre nanopartiklene er at det hvite belegget som mineralfiltre kan etterlate på huden reduseres. Jo mindre partiklene er, desto mindre hvitt lag etterlater filteret på huden. Selv om nanopartiklene er små, er de fortsatt for store til å trenge inn i huden, og mye større enn de fleste andre stoffer og UV-filtre som brukes.

Det er en identifisert risiko hvis partiklene inhaleres, og derfor brukes de ikke i sprayprodukter, men i kremer er de helt trygge. Siden 2013 har det vært obligatorisk å merke produkter som inneholder nanopartikler i EU. For eksempel kan ingredienslisten for en solkrem se slik ut: Sinkoksid (nano).

Kort sagt kan ikke mineralfiltre trenge inn i huden, men forblir på hudoverflaten der de beskytter mot skadelig UV-stråling. De har svært lav risiko for å forårsake allergier og har ingen hormonforstyrrende effekter, og det er derfor mineralfiltre ofte brukes i produkter for barn og personer med sensitiv hud. Begge brukes i Skinomes Sun Emulsion SPF50+-serie.

Samling av UV-filtre som brukes i dag

Vi har oppsummert de vanligste UV-filtrene som brukes i solkremer i tabellen vår under Stoffer å være oppmerksom på i solkremprodukter, som du kan lese her.

Når du velger solkrem, er det mange ting å vurdere i tillegg til UV-filtrene som er inkludert. Ideelt sett bør du velge et produkt som har minst SPF 30 og er merket med et UVA-symbol (en ring med bokstavene UVA inni), da produktet vil gi god beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråling.

Velg også et fotostabilt produkt, da effekten ikke vil avta i solen. Ved å velge produkter som er parfymefrie, gjør du deg selv og huden din en tjeneste, ettersom parfymer er blant de mest allergifremkallende stoffene som brukes i kosmetiske produkter, en effekt som til og med kan forverres av sollys. Hvis mulig, unngå også produkter med konserveringsmidler eller unødvendige tilsetningsstoffer som er mindre bra for hudhelsen eller hudens mikrobioom.

Bruk også rikelig med produkt. Mengden som anbefales og brukes i alle produkttester er omtrent på størrelse med en hånd for en voksen kropp, noe som er mer enn det folk flest bruker når de påfører solkrem. For ansiktet anbefales vanligvis omtrent på størrelse med en tommelnegl eller to erter for full beskyttelse.

Det er også lurt å påføre på én del av kroppen om gangen, og helst gjentatte ganger, for å få en så jevn, jevn og generøs påføring som mulig. Husk også å påføre produktet på nytt hvis det forsvinner i løpet av dagen, for eksempel hvis du svetter, bader eller tørker kroppen eller ansiktet.

• Hudtypen din er viktig. Lyshudede og rødhårede personer må ta ekstra forholdsregler for å unngå å bli forbrent.

• Hvor lys og sterk solen er. Sjekk hvor høy UV-indeksen er i ditt område.

• At solkremen din beskytter mot både UVA og UVB. Velg et produkt med et UVA-symbol som sikrer at du får god, bredspektret beskyttelse.

• Velg et fotostabilt produkt som ikke mister effekten sin når det blir liggende i solen. Se på UV-filtrene som brukes.

• Solkremprodukter med både mineralfiltre og nye moderne organiske UV-filtre er best for å sikre god beskyttelse mot solen.

• Unngå parfyme, konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer, da de kan forårsake problemer for huden din.