Hudpleie er et tema som mange er svært interessert i, og for de som ønsker å lære mer, finnes det en uendelig mengde informasjon å ta del i og fordype seg i. Men blant all informasjonen, alle trendene og anbefalingene, har det festet seg noen usannheter innenfor «hudpleieverdenen» som vi i Skinome gjerne vil rydde opp i, alltid med forskning som grunnlag. Alt vi gjør er for hudens beste, og å spre vitenskapelig informasjon som hjelper deg å ta vare på huden din på den beste måten er noe vi brenner for. Nedenfor lister vi opp 5 vanlige myter innen hudpleie og finner ut hvilke påstander som er sanne eller ikke.
Myte 1
Forklaring: Du har sikkert hørt om 10-trinnsrutinen, det er en av de største trendene vi har sett i «hudpleieverdenen». Den kommer fra Sør-Korea og oppfordrer deg til å utvikle en hudpleierutine som inkluderer alt fra kremer, serum, sprayserum, micellarvann, dobbelrens, essenser og ansiktsmasker. En lang rutine kan gi inntrykk av en bedre og mer avansert rutine for huden din, men flere produkter kan faktisk bety det motsatte.
Når du bruker flere produkter, betyr det også at du får i deg mye mer av de mindre gode stoffene for huden, dvs. konserveringsmidler, parfymer, fargestoffer, stabilisatorer og mer glykoler. Siden hudens immunceller befinner seg overfladisk i det øverste hudens lag (epidermis), kan de lett reagere på stoffer som kommer i kontakt med huden. Overeksponering for ulike stoffer som primært er der for at produktet skal holde det friskt lenge (som konserveringsmidler), kan skade huden snarere enn å hjelpe.
Myte 2
Forklaring: Dette er en ganske vanlig myte, men forskere på hudens barrierefunksjon sier nei til dette. Jo mer vann vi drikker, desto mer tisser vi. Det som fungerer for å hydrere huden er fuktighetskremer i kremer som i stedet binder og erstatter vannet i huden når den tørker ut.
Gode fuktighetsbindende ingredienser å se etter er: sukker (f.eks. glyserin, sorbitol, xylitol eller erytriol) eller urea, ektoin, N-acetylglukosamin som er byggesteinen i hyaluronsyre. Pre-, post- og probiotika har også vist seg å gi god hydrering.
Myte 3
Forklaring: Det er mye viktigere å vurdere årstiden enn været på en bestemt dag. UV-indeksen varierer hovedsakelig med årstid og tidspunkt på døgnet. Andre faktorer er vær og tykkelsen på ozonlaget. Om sommeren er UV-indeksen i Sverige vanligvis 4–7, og i den mørke årstiden mellom november og februar under 2.
Om sommeren ved Middelhavet er UV-indeksen høy eller svært høy, mellom 7 og 10, og ved ekvator kan ekstreme nivåer høyere enn 10 forekomme hele året. I Sverige står solen høyest på himmelen ved sommersolverv i juni. Det er også da vi blir utsatt for den største mengden UV-stråling. Mellom november og januar står solen så lavt at UV-strålingen er marginal.
Med andre ord er det stor forskjell på sommer og vinter på våre breddegrader. Det er derfor unødvendig å bruke hudkrem med solkrem hver dag, hele året. I sommermånedene, når UV-indeksen er høy, anbefales det å bruke solkrem (i form av krem eller klær) selv på overskyede dager.
Myte 4
Forklaring: Fet hud er ofte forbundet med litt større porer og mer talgproduksjon. Dette kan i noen tilfeller føre til hudormer, som kan være både hvite og svarte. En vanlig misforståelse er at fet hud er mer skitten enn normal hud og derfor må vaskes mer. Den svarte poren har ingenting med smuss å gjøre, men inneholder i stedet oksidert melanin, som er svart i fargen.
I november 2018 publiserte et team av hudleger fra School of Medicine ved New York University en artikkel som analyserte fjorten studier om rensing for aknepasienter, med totalt 671 testpersoner. Resultatene viste at overdreven rensing ikke fører til forbedringer av akneutsatt hud.
Det kan imidlertid være verdt å redusere talgproduksjonen og akselerere hudcellefornyelsen for å redusere risikoen for tette porer. Dette kan gjøres med ingredienser som niacinamid, sinkretinol og forskjellige syrer i lave konsentrasjoner, f.eks. melkesyre, laktobionsyre eller salisylsyre2.
Myte 5
Forklaring: Det vi ofte forbinder med naturlig i dag er det som er tatt i ferdig form fra naturen. Det kan være naturlige oljer eller smør fra solsikker eller kokosnøtter. Jeg vil si at det mest naturlige er å bruke fettstoffene som allerede er i huden og som huden er vant til.
Huden produserer ikke solsikkeolje, olivenolje eller sheasmør, men den produserer stoffer som squalen, ceramider, kolesterol, triglyserider og mange forskjellige fettsyrer. Denne unike sammensetningen av stoffer har blitt forsøkt av mange hudpleieprodusenter, delvis ved å bruke naturlige oljer som inneholder interessante lipidsammensetninger, og delvis ved å isolere individuelle stoffer fra oljene og bruke dem i andre formuleringer. Huden føles rett og slett best med stoffer den er vant til og som er naturlige for huden.
Akdeniz, M., Tomova-Simitchieva, T., Dobos, G., Blume-Peytavi, U., og Kottner, J. (2018). Påvirker væskeinntak fra kosten hudhydrering hos friske mennesker? En systematisk litteraturgjennomgang. I Skin Research and Technology . https://doi.org/10.1111/srt.12454
Gillbro, J. (2019). Hudbibelen . Bokmerke.
González-Muñoz, P., Conde-Salazar, L., & Vañó-Galván, S. (2014). Allergisk kontakteksem forårsaket av kosmetiske produkter. I Actas Dermo-Sifiliograficas . https://doi.org/10.1016/j.adengl.2014.09.007
Park, ME, og Zippin, JH (2014). Allergisk kontakteksem mot kosmetikk. I Dermatologiske Klinikker . https://doi.org/10.1016/j.det.2013.09.006
Zaragoza-Ninet, V., Blasco Encinas, R., Vilata-Corell, JJ, Pérez-Ferriols, A., Sierra-Talamantes, C., Esteve-Martínez, A., & de la Cuadra-Oyanguren, J. (2016). Allergisk kontaktdermatitt på grunn av kosmetikk: en klinisk og epidemiologisk studie på et tertiært sykehus. Actas Dermo-Sifiliográficas (engelsk utgave) . https://doi.org/10.1016/j.adengl.2016.02.022
