I dag vet vi at vitiligo er en autoimmun sykdom. Kroppens eget immunsystem angriper melanocyttene – pigmentcellene, noe som fører til at de mister funksjonen sin.

Samtidig er det nesten alltid økt oksidativt stress i huden: en opphopning av frie radikaler, som hydrogenperoksid, som skader cellene. Melanocyttene mister «armene» sine, de utstikkerne som ellers sprer pigmentet jevnt til hudens keratinocytter.

Tidligere trodde man at de hvite flekkene var fullstendig blottet for melanocytter, men nyere forskning har vist at melanocyttene fortsatt er der – de har bare mistet evnen til å produsere pigment.

Pasienter med vitiligo, spesielt vitiligo vulgaris, har ofte antistoffer mot melanocyttproteiner og samtidig forhøyede nivåer av hydrogenperoksid. Spørsmålet er hva som kommer først – det autoimmune angrepet eller det oksidative stresset. Det er sannsynligvis en kombinasjon av begge deler.

Det er ofte enkelt å diagnostisere vitiligo. Hos lyshudede pasienter kan det være nødvendig med en såkalt Woods lampe for å bekrefte diagnosen. Under lampen fluorescerer de berørte områdene hvitt.

På 1990-tallet oppdaget professor Karin Schallreuter og kollegene hennes at huden til personer med vitiligo inneholder biopteriner – stoffer som produserer en karakteristisk fluorescens når de belyses med UV-lys. De samme stoffene er faktisk ansvarlige for den fluorescerende fargen til noen sommerfugler. Oppdagelsen ble publisert i Science i 1994 og ble en av milepælene som endret forståelsen av vitiligo.

Mange pasienter kan identifisere perioder der sykdommen blusser opp – en separasjon, en stressende periode på jobb eller dødsfall i familien. Stresshormoner som kortisol påvirker både immunforsvaret og balansen mellom oksidativt stress og antioksidanter. Kjønnshormoner kan også utløse vitiligo, for eksempel graviditet, amming eller p-piller.

Vitiligo kan også utløses av hudskader – et fenomen som kalles Köbner-fenomenet. Rivemerker, trykk fra tettsittende klær, tatoveringer eller et kutt kan føre til at nye flekker oppstår i det området.

Da jeg møtte professor Schallreuter, fikk jeg følge arbeidet hennes. Hun og mannen hennes viste at vitiligo er knyttet til forhøyede nivåer av hydrogenperoksid i huden og utviklet en behandling med pseudokatalase (PCKUS) – en krem ​​som imiterer kroppens eget katalaseenzym – i kombinasjon med kontrollert UVB-lysterapi.

Jeg jobbet med henne, både som forsker og pasient. I flere år jobbet jeg med kliniske og eksperimentelle studier, noen ganger utført ved Dødehavet – et sted med unik UV-stråling der forholdet mellom UVA og UVB favoriserer pigmentdannelse. Dagene begynte med bading i det mineralrike vannet og fortsatte med blodcelleanalyser i laboratoriet.

Resultatene var noen ganger nesten mirakuløse. For meg kom over 90 prosent av pigmentet tilbake i ansiktet mitt. Det gikk saktere på hendene og føttene mine, og disse områdene er fortsatt de vanskeligste å behandle.

Forskningen har ikke stoppet. Siden 2022 i USA og 2023 i EU har det kommet den første godkjente behandlingen for vitiligo: ruxolitinib-krem (Opzelura®), en JAK-hemmer som undertrykker immunforsvaret lokalt i huden og kan gjenopprette pigment. Dessverre dekkes den ikke av høykostnadsforsikringen i Sverige og er derfor svært dyr hvis du fortsatt ønsker å velge denne veien.

Andre behandlinger som brukes er:

• Pseudokatalase (PCKUS) – spesielt effektiv i ansiktet.
• Takrolimus (Protopic®) – brukes off-label på sensitive områder.
• UVB-lysterapi – kan stimulere pigmentdannelse.

For første gang kan vi snakke om standardiserte behandlingsalternativer, selv om hender og føtter fortsatt er utfordrende.

Siden den første utgaven av Hudbibeln har jeg hatt kontakt med mange mennesker med vitiligo og også foreldre til barn med vitiligo. De har ofte blitt fortalt av helsepersonell at «det ikke er noe som kan gjøres». Jeg inviterer dem vanligvis til å snakke, både for å fortelle dem om behandlingene som faktisk finnes og for å fremheve de positive sidene.

I dag finnes det til og med Barbie-dukker og Lego-figurer med vitiligo – små, men viktige skritt mot normalisering. Og hjemme løper hunden vår Maja, en australier, rundt med symmetriske flekker på potene, nakken og magen som ligner vitiligo. Hos dyr ser vi flekker som noe naturlig – hvorfor skulle det være annerledes hos mennesker?

• Unngå å svømme i klorerte bassenger.
• Unngå hudpleieprodukter med aktive ingredienser som kan påvirke pigmenteringen: vitamin C, retinol, retinal og andre retinoider, azelainsyre, syrer, kojinsyre, arbutin, epigallocatechin gallat (EGCG fra grønn te) og andre ingredienser som jevner ut hudtonen. Unngå derfor store mengder grønn te – EGCG har vist seg å utløse vitiligo.
• Unngå røyking – røyking er knyttet til langsommere repigmentering, spesielt rundt munnen.

Dødehavet ligger klemt mellom Israel, Vestbredden og Jordan, og er et interessant sted for flere typer hudforskning – ikke minst på psoriasis og vitiligo. Her er vi fire hundre meter under havnivå, noe som påvirker hvordan solstrålingen faller inn i området.

Ved Dødehavet er den største forskjellen forholdet mellom UVA- og UVB-lys: Her faller det inn mer UVB enn UVA, og også i en spesiell bølgelengde, noe som positivt trigger melanocyttene og keratinocyttene i både vitiligo og psoriasis.

Da professor Karin Schallreuter og ektemannen professor John Wood bestemte seg for å finne ut årsakene til de hvite flekkene på huden på 1980-tallet, oppdaget de snart at de skyldtes uvanlig høye nivåer av oksidativt stress. Under et mikroskop kunne de se at melanocyttene hadde mistet armene sine. Som du sikkert husker, er det melanocyttene som produserer pigment i huden, og den jevne fordelingen skyldes cellenes armer.

Inspirert av miljøet rundt Dødehavet utviklet de en behandling og inviterte årlig flere hundre mennesker fra hele verden. I flere år deltok jeg både som forsker og som pasient, noe som viste seg å være utrolig interessant. Det var en fantastisk tid. Dagene begynte og sluttet med bading i Dødehavet, og i mellomtiden isolerte jeg blodceller, målte pH og analyserte oksidativt stress i huden til flere hundre mennesker.

Behandlingen besto av 15 minutter med bading (eller rettere sagt flyting) to ganger daglig og en krem ​​med egenskaper fra det mineralrike Dødehavsvannet som imiterer hudens eget antioksidant-katalaseenzym, samt lysterapi med UVB-stråling som stimulerer melanocytten til å danne pigment.

Kremen fikk navnet pseudokatalase, og Karin Schallreuter behandler nå pasienter fra hele verden med kremen pseudokatalase (pc-kus) på klinikken sin i Greifswald i Tyskland. For ansiktet var behandlingen fantastisk, mens resultatene for hender og føtter var litt tregere, og de er fortsatt vanskelige å behandle i dag.

Men til tross for ujevne resultater, er Schallreuters behandling den eneste som for øyeblikket aktivt påvirker oksidativt stress i huden. Jeg fikk personlig tilbake nitti prosent av det tapte pigmentet i ansiktet mitt – og på beina mine.

Siden jeg skrev Hudbibeln i 2019 har mange pasienter med vitiligo fra både Sverige og Norge kontaktet meg. Sist jeg dro til Jordan sammen med Schallreuter, teamet hennes og rundt 200 pasienter med vitiligo var sommeren 2019. Da pandemien tok slutt i går, måtte Karin dessverre stenge klinikken, fordi det var så vanskelig for folk å reise. Men siden 2025 lever arbeidet hennes videre.

En av hennes tidligere studenter og også en nær venn av meg, Dr. Katharina Rübsam , har overtatt og driver nå en klinikk i München med fokus på vitiligo. Hun har fortsatt å jobbe med behandlingen utviklet av Schallreuter – kombinasjonen av pseudokatalase (PCKUS) og kontrollert UVB-terapi – og mottar pasienter fra hele verden.

En av hennes tidligere studenter og også en nær venn av meg, Dr. Katharina Rübsam , har overtatt og driver nå en klinikk i München med fokus på vitiligo. Hun har fortsatt å jobbe med behandlingen utviklet av Schallreuter – kombinasjonen av pseudokatalase (PCKUS) og kontrollert UVB-terapi – og mottar pasienter fra hele verden.

For de som ønsker å komme i kontakt med Dr. Rübsam, kan hun finnes på:

Dr. Katharina Rübsam, Dermatology in der Burgstrasse, Burgstrasse 7, 80331 München.